✦ Et personlig eventyr fra Fargeland – Stemme: Rosaluna. Alder 4-5år.

Dette er et personlig eventyr for barn – en lydbok der Hedvig og Symra er helten i sin egen historie. Lytt gratis nedenfor, eller lag deres eget eventyr til slutt.

Tyven fra Kragerø

Kapittel 1

Det var en tidlig, lys sommermorgen da Hedvig og Symra gledet seg stort til båttur med pappaene sine. De hadde pakket sekken med solhatt, sommerkjoler og en liten kikkert. Sammen med Fargefanten, det myke fantasivesenet med klar oransje pels, kremfarget mage, store fluffy ører og et grønt halsbånd, trampet de nedover brygga i Kragerø. Men da de kom fram til havna, ble alt stille og rart: Ikke en eneste båt var å se.

Små robåter, joller, seilbåter og store skjærgårdsjeeper – alle var borte! Bare den blå bølgen glitret i sola, og krabbene krabbet som vanlig langs bryggekanten. Politiet hadde allerede vært der, men de hadde ikke funnet spor. Hedvig klemte kikkerten hardt, og Symra kikket under bryggeplankene. «Her må det være en ledetråd!» sa Hedvig bestemt.

Fargefanten nikket med sine grønne øyne og tykke øyenbryn. Han var alltid rolig, men klar for eventyr. Plutselig oppdaget Symra en liten, grønn flaske som lå gjemt i sivet. Inni lå en rull med et kart! Kartet viste en skjult øy langt ute i skjærgården, og en sirkel rundt en gammel fyr. «Dette må være der båtene er!» hvisket Hedvig.

«Vi må finne en båt, men vi har jo bare denne gamle robåten,» sa Symra. Den lignet på en liten, slitt fiskebåt, men den var akkurat stor nok til at de kunne ro ut. Med Fargefanten som styrmann og kartet som ledetråd, begynte de å ro ut i det stille blå havet. Solen varmet, og måkene lo høyt over dem – men noe spennende ventet der ute, noe som skulle forandre hele sommerferien!

Kapittel 2 – Den hemmelige øya

Havets blå speil glitret da Hedvig, Symra og Fargefanten nærmet seg øya som kartet viste. Den lå skjult bak et tykt, grønt slør av siv og høye furutrær. Øya så nesten magisk ut der den lå stille i sommermorgenens varme lys. De rodde inn i en liten vik, og der lå båtene – alle borte fra havna, samlet sammen i en rotete haug.

«Se der!» ropte Hedvig og pekte på en slags hule i fjellet bak stranden. «Det ser ut som båtene er tatt til fange!» Symra nikket, øynene hennes mørke og bestemte. Fargefanten strakte seg og pekte med den lille oransje nesen mot hulen. «Det er et eventyr som venter på oss der inne,» hvisket han. De gikk forsiktig inn i hulen, der mørket var kjølig og fuglene hadde sluttet å synge.

Lenger inn i hulen fant de gamle skipsplanker, trosse og tau, og merkelige symboler malt med hvit kalk på steinene. «Er det et piratspråk?» spurte Symra hviskende. Hedvig tok fram kikkerten og speidet inn i mørket. «Vi må være modige,» sa hun. Fargefanten la en myk pote på skulderen til Symra, og sammen gikk de videre.

Kapittel 3 – Piratenes hemmelighet

Inn i hulen møtte de en gammel mann med rufsete hår og skjegg, ikledd en stor, slitt kappe. «Jeg er gamle Jonas,» sa han med en myk stemme, «og jeg passer på denne øya. Piratene som tok båtene, er egentlig ikke farlige, men de har skjult seg for verden.» Jonas fortalte at piratene var mer som eventyrere, som hadde gjemt båtene for å beskytte dem mot en stor storm som skulle komme.

Hedvig og Symra lyttet spent. «Kan vi hjelpe dere?» spurte Hedvig. Jonas nikket og rakte dem en liten, glitrende nøkkel. «Det her er nøklen til piratenes skattekiste – men bare de med rent hjerte kan bruke den.» Fargefanten tok nøkkelen med forsiktig hånd. «Dette er magi,» sa han stille. «Vi må finne skattekisten og redde båtene før stormen kommer!»

Kapittel 4 – Jakten på skattekisten

Med nøkkelen i hånden og kartet i sekken, gikk de dypere inn på øya. De passerte gamle trær med lurvete røtter og høye blomster i alle sommerfarger. Lyden av bølger som slo mot skjærene var med på å gjøre jakten spennende, men trygg. Plutselig hørte de latter og mumling. Gjennom en åpning i buskene så de en gruppe pirater som lekte med gamle tau og snakket om båtenes redning.

Symra hvisket til Hedvig: «Vi må snike oss nærmere.» Hedvig nikket, og sammen med Fargefanten listet de seg stille fram. Fargefanten hvisket: «Jeg holder vakt!» og satt seg rolig på en stein, klar til å hjelpe om noe skulle skje. Hedvig snek seg bort til piratene og fikk tak i en skattkiste som sto under et tre. Hun holdt nøkkelen tett i hånden.

Kapittel 5 – Redningen

Da Hedvig åpnet skattekisten, skinte det av lys og varme inni. Der lå båtmagi – magiske nøster med tau, seil som aldri kunne rives, og en flaske med havets reneste vann som kunne roe stormene. Symra og Hedvig visste at dette var det som måtte til for å redde båtene og hele sommerferien.

De rodde raskt tilbake til stranden og begynte å sette båtene fri. Piratene hjalp til og lo mens de trakk båtene i vannet igjen. «Takk for at dere reddet oss!» ropte en pirat med et bredt smil. Fargefanten hoppet opp og ned av glede. «Sommerferien er reddet!» sa han. Solen sto høyt på himmelen, og sommerens varme strålte om kapp med barna og deres nye venner.

Kapittel 6 – En sommer å huske

Da de kom tilbake til havna i Kragerø, var alle båtene på plass. Pappaene ventet med store smil, og Hedvig og Symra fortalte ivrig om eventyret sitt. «Dere er våre heltinner!» sa de. Fargefanten satt fornøyd på bryggekanten, med sin oransje pels og grønne øyne glitrende i sollyset.

Sommeren kunne nå begynne på ordentlig. Hedvig og Symra visste at de hadde vært modige, kloke og snille – og at de sammen med Fargefanten hadde reddet hele sommerferien i Kragerø. Og kanskje, bare kanskje, ville det komme flere eventyr i den vakre skjærgården. Men det måtte vente litt… først skulle de leke i solen, bade i det blå havet og nyte sommerens magi.

Slutten.